Millioner av mennesker rundt om i verden bedriver en idrett. Dette kan delvis skyldes av at utilstrekkelig fysisk aktivitet anslås å forårsake mer enn 5 millioner for tidlige dødsfall hvert år. Verdens helseorganisasjon anbefaler voksne og eldre mennesker være i fysisk aktivitet i minst 150 minutter i uken. Dette vil bidra til å redusere risikoen for hjertesykdom, type 2 diabetes, kreft og en rekke andre kroniske sykdommer.

Utallige fordeler ved fysisk aktivitet

Å drive med idrett er mer enn å løpe, hoppe og sparke en ball rundt på fotballbanen. Det involverer aktiv deltakelse av hver muskel i kroppen. Det styrker kroppen og fremmer god helse. Fysisk aktivitet kan gjøres når som helst, inkludert når du er på jobb, ved å legge inn litt tøy og bøy et par minutter i løpet av arbeidsdagen. Dette er noen av fordelene ved å drive med idrett, og å være i fysisk aktivitet:

  • Bidrar til å redusere kroppsfett og kontrollerer kroppsvekten
  • Hjelper med å bekjempe depresjon og angst
  • Sport og idrett lar deg utfordre deg selv og sette mål
  • Styrker beinbygningen og ledd
  • Forbedrer koordinasjon, balanse og fleksibilitet
  • Bidrar til å forbedre utholdenhet og konsentrasjon
  • Hjertet er en muskel og må trenes regelmessig. Fysisk aktivitet reduserer sjansene for hjertefeil
  • Risiko for hypertensjon, eller høyt blodtrykk, som kan føre til hjerneslag eller hjertesykdom, kan reduseres ved å være fysisk aktiv
  • Bidrar til å opprettholde lavere kolesterolnivåer
  • Blodsirkulasjonen blir bedre
  • Regelmessig mosjon styrker kroppens immunforsvar, og reduserer hyppighet av forkjølelse, sår hals og lignende
  • Styrker musklene i kroppen
  • Forbedrer stoffskiftet i det lange løp
  • Fysisk aktivitet hjelper insulin å utføre oppgavene på en bedre måte, og er derfor med på å redusere risikoen for diabetes

Gode treningsvaner

Det er mange som ønsker å øke aktivitetsnivået, for å dra nytte av alle fordelene det medfører. Det er imidlertid viktig å øke belastningen gradvis, for de som har vært lite aktive over en lengre perioder. Går man for hardt ut i starten, ender man fort opp med skader, og havner tilbake i sofaen igjen. Vær derfor nøye med følgende:

  • Tøying og oppvarming er et must for å hindre belastningsskader. Tøyning og oppvarming forbereder kroppen og hjernen på den fysiske belastningen. Blodomløpet i musklene øker også når man tøyer. Det bidrar i tillegg til å opprettholde fleksibilitet, som igjen kan forebygge belastningsskader på ledd. Kneskader, som mange sliter med, er ofte et resultat av for stramme muskler og sener på den ene side av kneet.
  • Det er svært viktig å innta nok væske for å hindre dehydrering. Dette påvirker prestasjonsnivået og helsen på lang sikt. Drikk vann gjennom hele økten i små mengder.
  • Lytt til kroppen. Belastningsskader kommer gjerne snikende. Om man begynner å føle ubehag i et ledd, er det viktig å forstå årsakssammenhengen. Å forsøke å variere treningsformen for å se om plagene opphører kan ofte være til hjelp.
  • I varme og fuktige forhold, er det en sjanse for å utvikle varme-relaterte sykdommer. Det oppstår en situasjon der kroppen sliter med å få ned kroppstemperaturen. Under slike forhold bør man vurdere hvor lenge det er forsvarlig å holde på, drikke rikelig med vann og forsøke å kjøle seg ned.
  • Mange idretter innebærer fare for slag i hodet. Vær svært oppmerksom på risikoen for hjernerystelse. Alle hodeskader skal taes på alvor. Kontakt legen umiddelbart ved varig følelse av ubehag.